Bilder du har lov til å bruke
➡ ♥♥♥ Link: Bruk av andres bilder på nett
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Nurul1988
Når et selskap benytter hentelenker, risikerer det i større grad å være opphavrettslig ansvarlig fordi man foretar selvstendige offentlige fremføringer av materiale man viser på eget nettsted åvl. Etter drapene på medarbeidere i det franske tidsskriftet Charlie Hebdo, har mange av bladets bilder blitt gjengitt i media verden over. I tillegg kan motivet for fotografiet være opphavsrettslig vernet, for eksempel ved at motivet er et billedkunstverk eller et annet kunstverk.
Når noe publiseres offentlig på et hvilket som helst nettsted, kan jo umulig nettstedet og heller ikke den som har lagt ut noe der ha reell kontroll med om bruken av informasjonen foregår i henhold til lovverket. Hvis YouTube-videoen din er lagt ut på et annet nettsted uten at du har gitt tillatelse til det, må du følge prosessen som gjelder for det aktuelle nettstedet, for å få videoen fjernet. Hvis opptakene dine inneholder noen andres opphavsrettsbeskyttede innhold, for eksempel opphavsrettsbeskyttet musikk som spilles av i bakgrunnen, må du fortsatt få tillatelse fra de aktuelle rettighetseierne.
Bruk av bilder på læringsplattformer og internett - Mange glemmer likevel ofte fotografens rettigheter.
Nei, men Facebook har alle bruksrettigheter til alt du legger ut der, både tekst og bilder. De kan gjøre stort sett hva de vil med dem, gi dem bort til andre, selge dem, osv. Du har fortsatt opphavsrettighetene, men du ga bort alle bruksrettighetene når du godtok avtalen for å bli medlem på Facebook. Når det gjelder innhold som er beskyttet av åndsverkrettigheter, for eksempel bilder og videoer åndsverkbeskyttet innhold , gir du oss følgende spesifikke tillatelser, underlagt innstillingene dine for personvern og applikasjoner: Du gir oss en ikke-eksklusiv, overførbar, vederlagsfri og verdensomfattende lisens, underlisensierbar, til å bruke alt åndsverkbeskyttet innhold du publiserer på eller i forbindelse med Facebook åndsverklisens. Når det gjelder innhold som er beskyttet av åndsverkrettigheter, for eksempel bilder og videoer åndsverkbeskyttet innhold , gir du oss følgende spesifikke tillatelser, underlagt innstillingene dine for personvern og applikasjoner: Du gir oss en ikke-eksklusiv, overførbar, vederlagsfri og verdensomfattende lisens, underlisensierbar, til å bruke alt åndsverkbeskyttet innhold du publiserer på eller i forbindelse med Facebook åndsverklisens. Selv om alle her inne sier at selvsagt er det du som eier bildene dine. Ja da betyr dette lite når du har gitt Facebook frie rettigheter til å bruke bildene dine. Rent teoretisk kan Facebook selge bildene dine for flertals millionmer og du sitter selv igjen med null kroner Håkon Håkon B skrev: Rent teoretisk kan Facebook selge bildene dine for flertals millionmer og du sitter selv igjen med null kroner, Hvor sannsynlig er dette i praksis? Om noe slikt skulle skje, hvorfor har du ikke selv klart å realisere verdiene gjennom salg før Facebook? Og har bildene dine i realiteten en verdi for deg dersom du ikke omsetter dem? Et annet forhold er at generelle bilder selges for 50 øre per stykket på nettet. Krever du dem fjernet i jakten på noen lusne kroner i erstatning, dreper du en gyllen sjanse til oppmerksomhet -- som i neste omgang kan gi penger i kassa gjennom salg. Da begynner det å bli interessant å selge bilder til f. Et annet problem er at vi må regne med at Facebook deler data med etterretningsorganisasjoner. En database med bilder hvor folk er tagget, og en kan søke på hvem som er tagget sammen med hvem kan nok være ganske interessant, og skummelt. I det hele er vel egentlig personvernaspekter det eneste som er skummelt med Facebook. Lars N skrev: Et annet problem er at vi må regne med at Facebook deler data med etterretningsorganisasjoner. En database med bilder hvor folk er tagget, og en kan søke på hvem som er tagget sammen med hvem kan nok være ganske interessant, og skummelt. I det hele er vel egentlig personvernaspekter det eneste som er skummelt med Facebook. Facebook kommer imidlertid ikke til å selge noens bilder. Så akkurat den saken kan vi ta med ro. Når det gjelder innhold som er beskyttet av åndsverkrettigheter, for eksempel bilder og videoer åndsverkbeskyttet innhold , gir du oss følgende spesifikke tillatelser, underlagt innstillingene dine for personvern og applikasjoner: Du gir oss en ikke-eksklusiv, overførbar, vederlagsfri og verdensomfattende lisens, underlisensierbar, til å bruke alt åndsverkbeskyttet innhold du publiserer på eller i forbindelse med Facebook åndsverklisens. Selv om alle her inne sier at selvsagt er det du som eier bildene dine. Ja da betyr dette lite når du har gitt Facebook frie rettigheter til å bruke bildene dine. Rent teoretisk kan Facebook selge bildene dine for flertals millionmer og du sitter selv igjen med null kroner Du misforstår. Dette har jeg forsøkt å forklare tidligere. Den bruken det er snakk om, er at selve Facebook-funksjonaliteten medfører at bilder vises og i realiteten da publiseres på andre sider gjennom linking og viderekopling som medfører at bildene dine dukker opp på steder Facebook ikke har kontroll over. Dette er hva som legalt kan sies å være en eksemplarfremstilling og bruk. Facebook vil ganske enkelt sikre seg mot søksmål i denne forbindelse, de har selvsagt ingen rett til å bruke bildene dine. Enhver bruk av dine bilder av Facebook eller noen annen ut over hva som her er skissert, er og blir lovstridig. Når bildene linkes og koples videre slik at de dukker opp på andres sider, vil det forøvrig alltid fremgå hvilken Facebook-side de kommer fra - koplingen viser alltid tilbake på din Facebook-side og -konto. Det kan dermed aldri oppstå tvil om hvis bilde r det er snakk om. Den som bruker bilder fra nettet og utgir dem for å være sine egne, blir som regel raskt avslørt fordi hva som er på nettet er synlig for hele verden. Jeg kjenner til et tilfelle der en norsk kommersiell virksomhet benyttet et bilde fra et annet land i Europa og utenfor Norden. Men de 5300 måtte uansett betales, ellers ville det blitt sivilrettslig sak med erstatningskrav. Per Inge Østmoen Det er mange myter og misforståelser omkring denne bestemmelsen, som at Facebook eier bildene våre, kan bruke dem akkurat slik de vil, selge dem osv. Dette ordet betyr ikke at Facebook bruker bildene våre etter eget forgodtbefinnende, men at bilder, for å kunne bli vist gjennom Facebooks forskjellige grensesnitt, faktisk må brukes håndteres av Facebook. Jeg tror ordet 'håndtere' er mer presist for å forstå hva dette handler om. Slik jeg oppfatter det, handler denne sublisensieringen til Facebook om all den nødvendige, tekniske håndteringen et bilde må gjennom for å bli lastet opp, lagret, skalert og vist i Facebooks forskjellige visningsmodi veggen, galleri, enkeltbildevisning, mailvedlegg, thumbs osv. Facebook kan ikke vise et bilde utenfor den krets av brukere som en har definert i personverninnstillingene for bilder. På Facebook kan en imidlertid begrense allmenhetens adgang til bildene, gjennom egne personverninnstillinger. Det kan en ikke gjøre på Foto. At bilder skulle være mer sikret mot misbruk på Foto. En annen sak er – uansett nettsted – at erklæringer om fotografens eierskap aldri er til hinder for den som virkelig vil ha bildet ditt. Det er illusorisk å tro at en Copyright-setning beskytter bildene mot slik misbruk. Den eneste måten å sikre bilder mot å bli stjålet eller misbrukt på nettet, er å la være å legge dem ut i det hele tatt. Kristoffer L skrev: Det er mange myter og misforståelser omkring denne bestemmelsen, som at Facebook eier bildene våre, kan bruke dem akkurat slik de vil, selge dem osv. Dette ordet betyr ikke at Facebook bruker bildene våre etter eget forgodtbefinnende, men at bilder, for å kunne bli vist gjennom Facebooks forskjellige grensesnitt, faktisk må brukes håndteres av Facebook. De benytter seg også av retten til å sublisensiere bilder til markedsføring som også vises på andre nettsteder enn Facebook, slik som den jeg viser i faksimile her, hentet fra Aftenposten. Dette går ganske langt i å ligne på en generell fribrukslisens - noe som i så fall ikke styrker fotografens sak om han ønsker å gå rettens vei for få betaling for bruk av bilder hentet fra Facebook. Folk her kan umulig være ukjent med at pressen henter en del bilder fra Facebook. Jeg har fulgt noen slike saker, og kjenner ikke til en eneste sak der pressen har brukt bilder hentet fra Facebook uten å spørre fotografen om lov, hvor fotografen har nådd fram med noe økonnomisk krav i forhold til bruken. Ingen kjenner fasiten før retten har sagt sitt, men jeg legger i alle fall ikke ut bilder av verdi på Facebook. Mer om Facebook og bildebruk her: -- - gisle h. Også her er det vel slik at det er Facebook som viser bildene, selv om de gjør det via andre nettsider. Hittil har jeg bare sett profilbilder som brukes på denne måten, og ikke andre bilder som brukeren har lastet opp. En annen slik deling ser en i en del avisers kommentarfelter, som i praksis er koblinger mot avises Facebook-side. Om dette er markedsføring eller ekstra funksjonalitet er sikkert ofte et definisjonsspørsmål. Bildeeksemplet ditt ovenfor smaker for meg mer av markedsføring, enn kommentarfeltene gjør. Men i begge tilfeller skjer delingen via Facebook-utvidelser, og ikke ved at eksterne nettsteder forsyner seg av Facebook-bilder og -tekst som de republiserer selv. Det blir etter min oppfatning nøyaktig det samme som om en hvilken som helst person ser et bilde du har lagt inn på foto. Det står jo ikke til å nekte at hvem som helst faktisk har tillatelse til dette, uavhengig av nettsted – enten det står i lisensbetingelsene for fotografen eller ikke. Enda en gang kan en imidlertid hevde at Facebook har et fortrinn her, i og med at brukeren kan knytte restriksjoner til hvem som kan se bildene. Igjen er vel diskusjonen knyttet til betydningen av ordet 'bruke'. Det ville selvsagt vært en fordel om dette ble belyst i en rettsavgjørelse, men det ville også vært interessant med en nærmere belysning for andre typer nettsteder også. Hvis pressen forsyner seg av folks Facebook-bilder og bruker dem uten å kompensere fotografen, mener jeg det er en helt annen sak. Slikt gjør jo pressen stadig med bilder fra andre nettsteder også, dessverre. Dette mener jeg er en juridisk og etisk utfordring som pressen selv må ta ansvar for å rydde opp i. Lovverket vårt legger i alle fall ikke til rette for at slikt skal være akseptabelt. Kristoffer L skrev: Hvis pressen forsyner seg av folks Facebook-bilder og bruker dem uten å kompensere fotografen, mener jeg det er en helt annen sak. Slikt gjør jo pressen stadig med bilder fra andre nettsteder også, dessverre. Dette mener jeg er en juridisk og etisk utfordring som pressen selv må ta ansvar for å rydde opp i. Lovverket vårt legger i alle fall ikke til rette for at slikt skal være akseptabelt. Som sagt, jeg forsøker å følge opp slike saker, se bl. Slik er det ikke når de henter bilder fra FaceBook. Men hittil har jeg ikke funnet en eneste fotograf som har vært villig til å ta risikoen med å trekke noen for retten når bildet er hentet fra FaceBook - og dermed er en praksis i ferd med å utvikle seg som godt kan skape presedens den dagen noen våger å prøve dette for retten. De vil helst ha bilder gratis. Og får de ikke gode bilder gratis, så velger de heller dårlige mobilbilder de kan få. Sendte selv inn et bilde for kort tid siden og fikk beskjed tilbake om at det ikke var aktuelt å bruke bildet om de måtte betale for det. Viser man noe offentlig, forandrer ikke det eierskapet til bildet. Men den lille mannen i gata lar seg selvsagt skremme når man blir presset slik med henvisninger til det ene og det andre uten at man har så veldig peiling på det selv, slik det vises i denne tråden. Viser man noe offentlig, forandrer ikke det eierskapet til bildet. Men den lille mannen i gata lar seg selvsagt skremme når man blir presset slik med henvisninger til det ene og det andre uten at man har så veldig peiling på det selv, slik det vises i denne tråden. Det er bare å gjenta oppfordringen til at fotografer blir bevisste om denne problemstillingen. Viser man noe offentlig, forandrer ikke det eierskapet til bildet. For det første: Dette ikke en hypotetisk problemstilling. Pressen henter bilder jevnlig fra Facebook, og de nekter å betale for dem. Det vet vi nemlig allerede: Den 9. Han kan være uenig i utfallet, men det er altså ikke slik at pressen ikke har tatt stilling til spørsmålet. Alt man trenger for å kunne gjengi et bilde er tillatelse. At fotografen eier bildet er utvilsomt, men dette betyr ikke noe dersom du på en eller annen måte har gitt tillatelse til at bildet kan brukes av en tredjepart. Etter norsk lov er det tillatt å trykke bilder som man ikke eier dersom man har tillatelse til dette fra rettighetshaver. Har man først gitt en slik tillatelse, hjelper det altså ikke å fremme krav om betaling for domstolene, selv om man eier bildet aldri så mye. Så får folk tolke dette som de vil. Kan enhver fatisk bruke innholdet i denne hjemmesiden sålenge du har lagt ut linken til hjemmesiden på Facebook. Sørg for å ha en tydelig opphavsrettnotis der du gjør det klart at bildene er beskyttet av lov om opphavsrett og at man trenger tillatelse fra deg for å bruke dem. Når jeg sier at pressen må rydde opp, mener jeg ikke at de bare skal 'ta stilling', men at de må rydde opp slik at praksis blir i henhold til lovverket. At pressen kontinuerlig 'tar stilling' ved å nekte å honorere fotografer, enten bildene kommer fra Facebook eller andre steder, betyr selvsagt ikke at de rydder opp. De meler sin egen kake. Så jeg gir deg rett i at pressen kanskje ikke klarer dette selv, og bør få hjelp av rettsapparatet. På sin side kunne Facebook med fordel uttrykke seg tydeligere. Når de innleder med å slå fast at fotografen eier bilder som lastes opp, kan de selvsagt ikke lisensiere dem fritt til andre. Kristoffer L skrev: På sin side kunne Facebook med fordel uttrykke seg tydeligere. Når de innleder med å slå fast at fotografen eier bilder som lastes opp, kan de selvsagt ikke lisensiere dem fritt til andre. Uklarheten er selvfølgelig tilsiktet - de ønsker å ha ryggen mest mulig fri for å sikre seg på alle bauger og kanter mot hypotetiske søksmål. Ta også i betraktning at Facebook er internasjonal, og velger formuleringer som er så upresise at de kan brukes som ryggdekning på begge sider av Atlanteren. Men den prinsipielle og faktiske kjernen her er at fotografen har opphavsretten, og at Facebook hverken kan praktisere eller praktiserer noen form for lisensiering av andres bilder. For å få bukt med de uheldige tilstandene ved at pressen bruker bilder uten at fotografen honoreres, er det viktig at fotografer stiller krav. For også rettsapparatet er en del av samfunnet, og rettspraksis farges av aktørenes holdninger og prioriteringer. Lovens bokstav er helt klar når det gjelder opphavsrett til bilder. Per Inge Østmoen Det er mulig vi snakker forbi hverandre, ja. Det virker som du nærmest tar det for gitt at pressen bryter loven når de bruker bilder hentet fra Facebook. Fasit får vi neppe før en tvist rundt bruk av bilder hentet fra Facebook ender opp i retten. Så langt har dette ikke skjedd. Det kan man jo tolke som man vil. Skal jeg tippe, vil jeg tror at sannsynligheten for at fotografen taper en slik tvist i retten er større enn 50 %. Taper fotografen må han betale både sine egne og motpartens saksomkostninger. Folk er gjerne risiko-averse, og en god advokat vil fraråde rettsak dersom utfallet er høyst usikkert. I mellomtiden kommer nok pressen til å fortsette å forsyne seg. Så får det bli opp til hver enkelt å vurdere om det er lurt eller ikke å gjøre dette. Facebook er anderledes enn andre nettsteder. De vet godt at dette ikke er lov, og at de kommer til å tape i retten. Når det gjelder bilder hentet fra Facebook mener de at loven er på deres side. Jeg vil i alle fall ikke utelukke at de har rett i det. Det kan forstås på flere måter, men jeg mener det må forstås i sammenheng med at Facebook også svært bastant fastslår at det er fotografen som eier rettighetene til sine egne bilder. Jeg mener det er underlig om dette skulle gjelde bare bilder fra Facebook. Det kan kanskje også tenkes at pressen spekulerer i at amatørbilder som ikke er tiltenkt noe kommersielt potensiale i utgangspunktet, kan brukes uten at rettighetshaveren taper penger på det. Hvis en avis brukte et bilde av en kommersiell fotograf, funnet på Facebook, kan det vel tenkes at det ville kunne blitt noe mer oppstyr? Det er antakelig ikke så rart – det ville bli den lille manns kamp mot gigantene. Hvis en interesseorganisasjon stilte seg bak og finansierte et søksmål, kan det kanskje tenkes at mulighetene ville bedres noe. Lenger enn det går ikke åndsverkloven. Mange tror at åndsverkloven beskytter opphavsmannen mot at andre bruker verket. Men det er ikke slik åndsverkloven fungerer da ville f. Creative Commons-type lisenser vært umulige. Men det er opp til opphavsmannen å forvalte disse. Dersom opphavsmannen ikke helt skjønner rekkeviddeene av de avtalene han inngår, så er dette opphavsmannens problem, og ikke de som benytter seg av de rettighetene som opphavsmannen har gitt dem. Pressen tror neppe at amatørbilder er i public domain da hadde de neppe betalt meg når de bruker mine bilder hentet fra Flickr , men de tror muligens med åndsverkloven i ryggen at de har fotografens tillatelse til å fritt bruke bilder som ligger offentlig i Facebook. Men altså med helt andre begrunnelser enn dem du mener avisene bruker. Du argumenterer for at det er ordet tillatelse som er problematisk. Hele Internett er bygget på deling og tillatelse til mange slags bruk, av all slags informasjon. Alt dette 'offentlige' stoffet indekseres av søkemotorene og kan sees og 'brukes' av hvem som helst. Eksterne kommersielles bruk eller republisering omhandles faktisk ikke i det hele tatt i de aktuelle bestemmelsene. Jeg tolker det slik at Facebook ikke har med slike bestemmelser, fordi det ville ha ligget utenfor deres jurisdiksjon. Når noe publiseres offentlig på et hvilket som helst nettsted, kan jo umulig nettstedet og heller ikke den som har lagt ut noe der ha reell kontroll med om bruken av informasjonen foregår i henhold til lovverket. Slik bruk er det lovverket som regulerer, ikke nettstedet informasjonen ligger på. Republisering kan endog være både greit og nødvendig i en del situasjoner, forutsatt at opphavsretten respekteres, og nødvendige avtaler blir gjort mellom avis og opphavsmann. I tilfellet Facebook er forresten også opphavsmannens identitet stort sett kjent noe den ikke er på alle nettsteder med brukerinnhold , så det burde ikke være forbundet med problemer å kontakte vedkommende med et spørsmål om gjengivelse, honorar osv. Dette er et ansvar som hviler på den republiserende part. Da ville Facebook først ha måttet erverve rettighetene. Det har de jo ikke gjort. Tvert i mot anerkjenner de uten forbehold opphavsmannens rettigheter. Så er det lovverket bl. Kristoffer L skrev: Hvis pressen forsyner seg av folks Facebook-bilder og bruker dem uten å kompensere fotografen, mener jeg det er en helt annen sak. Slikt gjør jo pressen stadig med bilder fra andre nettsteder også, dessverre. Dette mener jeg er en juridisk og etisk utfordring som pressen selv må ta ansvar for å rydde opp i. Lovverket vårt legger i alle fall ikke til rette for at slikt skal være akseptabelt. Du har helt rett i dette og jeg mener det samme, samtidig som Gisle har rett i at rettspraksis kan utvikle seg over tid. Imidlertid er den avgjørende faktoren her at fotografer er bevisste på problemstillingen, og lar være å godta slik misbruk av bilder som her er tema. Det må kunne slås fast utvetydig at opphavsretten til et fotografi tilhører fotografen e , og at bruk i strid med deres ønske er og blir ulovlig. Jeg håper og regner med at dette vil være tilfellet også i fremtiden. En lovbestemmelse som er i ferd med å bli kraftig utfordret, er den som angår retten til eget bilde. Her tror jeg at selve folks rettsfølelse forskyves i retning av større toleranse av slik publisering uten den avbildedes samtykke selv om lovens bokstav sier noe annet. Veldig mange liker nemlig at bildet av dem blir vist til andre så lenge de fremstår som noenlunde respektable og bildet ikke gjengir personen e på en nedverdigende måte. Derimot tror jeg at den delen av opphavsretten som vedrører fotografens rett til å bestemme bruken av de bilder han eller hun har tatt vil bestå, fordi ønsket om at fotografens bilde skal være fotografens er grunnleggende personlig og dessuten har økonomisk betydning når dét er relevant.